torsdag 13. september 2012

Etappe 6 (30) Río Pambre - Arzúa 13.september 2012 - 30 km



Hovedbygningen til Oca Hotel Balniario Rio Pambre med palluzaene nede til høyre.

Torsdag 13.september
6. etappe Rio Pambre (Palas de Rei) - Arzúa  30km

Denne etappen blei lang, den lengste, før vi var ved neste hotell i utkanten av Arzúa. Det blei 30km og over 40.000 skritt!
Men det var en fin tur, Vi startet på 500moh ved Rio Pambre og endte på 390moh  ved Arzúa, altså slagt nedover eller flatt og til slutt så en liten stigning inn mot målet. Alt i alt en etappe som Mark  Cavendish ville ha frydet seg i!

Før vi stakk avgårde, gjorde vi noen ikke helt vellykkede forsøk å knipse bilder av Slottet Rio Pambre.


Så for å få fram et nærbilde må vi igjen ty til Internett. Slottet er i privat eie og de slipper ikke folk inn for omvisning.




Vi hadde først tenkt å bestille en taxi for å komme tilbake og fortsette fra Palas De Rei, men folket på hotellet anbefalte oss å droppe taxituren og heller gå på beina ned til Caminoen. Vi ville ha komme inn på den omtrent like langt fra Palas de Rei som den distansen vi  skulle gå fra Rio Pambre.

Så det gjorde vi. Det var en fredelig og rolig tur, riktignok på asfalt og med en litt brutal oppoverbakke på morgenstive bein i starten. Men absolutt et godt valg.

Vi knipset noen bilder av vegitasjonen rundt oss...



Røsslyng




Kastanje
Eik






..og kom fram til et skilt som viste veien. Vi skulle til Casanova, men ikke til herberget for Pæregriser..
Regner med at de mener Peregrinos.  Fristende å tippe at det er på Galisisk, men etter det jeg vet heter det peregrinos også på Gallego (Galisisk).  Altså et uløyst mysterium...





Eukalyptustrær



El Señor Peregrino Reidar, prøver å utvikle ny stavteknikk. 

 ..hei, pass på, ikke gløm at vi skal til høyre!....
Vi var utenfor Caminoen og hadde kun ei lita skisse fra resepsjonisten å navigere etter, så vi måtte ikke bomme på veivalgene. Ingen kilometersteiner og ingen "flechas amarillas" - gule piler, så det kunne ha gå lenge før vi oppdaget det om vi var på ville veier....


Det gikk som  det skulle og vi var trygt ute på Caminoen igjen. Godt å se igjen merkesteinene med de gule pilene..

Et annen tegn på at vi var tilbake til Caminoen, var at vi gikk rett inn i ei gruppe med 11 svenske pilegrimer.
Disse hadde vi truffet på ved flere anledninger dagene før, men nå fikk vi anledning til å slå av en liten prat.
Den eine hadde til og med en sønn i Ålesund og hun skjønte vi ikke kom fra Oslo, pga dialekten.
Hyggelig møte med disse svenskene, men etter en stund måtte vi skille lag, da svenskene fant at det var tid for et bønnemøte ute på et jorde.
Dette er et typisk eksempel på hvordan det foregår på Caminoen. Du tar igjen eller møter andre pilegrimer, hilser med "Buen Camino", smiler og slår gjerne av noen ord. Du går kanskje sammen med dem et par km, så går du gjerne litt fortere enn dem, eller kanskje vi skilles ved et vannhull osv. Og så treffer du dem kanskje igjen neste dag...Kommer litt nærmere inn på dette i oppsummeringen.


Så kommer vi inn i Provinsen La Coruña, den provinsen i Galicia som Santiago de Compostela befinner seg i. Den provinsen vi forlot heter forøvrig Lugo.


og gikk inn for landing og forfriskninger på Casa de los Somoza i O Coto ved grensen.


Ikke noe å si på oppfordringen til å drikke øll, men Señor Peregrino holder seg til vann.

Landsbyen Lobreiro lå bare etter en snau kilometer, ved Rio Seco (Tørr Elv).
Kanskje den var det, kan ikke huske at vi så noen elv der. 



Enda en variant av den gule pil... på husveggen i Lobreiro.


Her ved kirken i Lobreiro kom vi over noe vi ikke vet hva er.
En lokal postkasse? eller....??


Iglesia de Santa Maria de Lobreiro fra det 13 århundre. 

Ingeleiv ved kirkens port for å visitere kirken og skaffe oss et stempel.

Reidar toger inn for å gjøre det samme.
Vi var innom en del kirker på Caminoen. Viktig å skaffe seg stempel, men også interessant å kikke rundt i de forskjellige kirkene. Vi pleidde å tenne lys og sette oss ned for en rolig stund.
Vi mener å huske at i denne kirken hadde skikkelige stearinlys. En betaler 1€, tar et stearinlys, tenner det og setter det i et stakestativ.
Men i noen kirker er dette blitt rasjonalisert og kommersialisert slik at heile lysarrangementet er en automat. En stapper på en euro i sprekken og vips så tennes det et lys i en glassmonter.... hm.. føler at sakrale blir noe dempet...

Så ut på landeveien igjen...




Like før byen Melide, gikk vi over Puente de Furelos.





Puente de Furelos på slik den ser ut "inni"









 Noen av de stedene hvor vi hadde spist lunch de siste dagene hadde vært ganske støyende. Vi hadde nå gått gjennom et rolig og fredelig terreng og ønsket å bevare freden da vi kom til dette stedet ved en bondegård. Det virket stille og rolig.


Men ved nærmere ettersyn så det ganske sjusket og provisorisk ut. Det hadde tydeligvis vært en garasje eller redskapshus på garden. Møkkakjerra var blitt rullet ut og ølkranen montert, samt ordnet med bord og stoler. Men vi tok sjansen på at det ikke bød på noen helsemessige konsekvenser."Buen Camino", sa vi til hverandre, og håpet det beste.
Noen stor risiko var nok det ikke. Vi hadde antibac på fingrene drakk uåpna flaskevann, og hadde en  god bocadillo med mye Jamon Serrano. Brødet var av det beste vi smakte på heile turen.



Vi kom inn Melide rett etter lunch. Med en populasjon på ca 8000, så byen ut til å være en travel en. Mer trafikk i gatene og mer folk ute enn mange andre byer vi gikk gjennom. Litt for støyende og uvant for oss.
Vi var innom sted sted og handlet litt, men gikk så rett gjennom sentrum. Det var blitt varmere og et irriterende motlys.

 Det bærer bildene også preg av !

Endelig framme med 50km merket helt i utkankten av Melide. Vi satte oss ned ved denne fredelige "Plaza" for litt fotsjekk ,vann og snacks.






Her kunne vi ikke klage på støyen...


Et idyllisk vadested over Rio Catasol like før husklynga Raido.(32 innbyggere ifølge en kilde)


..veien videre  ...


Cola-stoppen ved  "Cafeteria El Alemán" eller "Das Deutsche Café" som den også heter.
Godt med en liten pause,,,
Aber wir müssen ja weitermarschieren!



Iglesia de Santiago Apostol i Boente. En av de mest besøkte i kirkene i hele Caminoen. Den er opprinnelig fra det 12 århundre, men er blitt rekonstruert seinere. Ligger like ved hovedgata i Boente.




Videre vandret vi i nydelig vær og vakkert landskap mot Arzúa. Temperaturen lå vel på ca 25-27C på den tiden.

"On The Rocky Road to Dublin"?



Nei, bare på  en behagelig tur gjennom landskapet til Arzúa,




.


Rett før vi kom til sentrum i  Arzúa så vi et skilt med navnet til hotellet vårt på, "Pazo de Santamaría 1450m".
Altså rett opp i bakken. Men det er rart med hvor lang 1,4 km er når vi har gått et stykke og tror det kun er snakk om minutter. Vi tror ikke egentlig det var mer en 1600m, men det virket slik. Min vi kom tilslutt fram til et hyggelig sted, med hyggelig betjening. 



Vi slappet av i hagen, tok noen øll og kom i prat med en pilegrim fra Irland. Det blei også endel synging av diverse irske sanger kjent fra  både Dubliners og andre artister.  Han der iren kunne mange. Vi avsluttet med "The Rocky Road to Dublin" Han der iren kunne mange . 
PS. Ved nærmere ettersyn finner vi ham igjen på bildet fra Mariluz dagen før. Vi hadde hilst på ham i dagene vi hadde bak oss.

Noen kalde øll, fin utsikt og en gjennomgang av neste dags etappe.
 og en syngende ire.

Hotellet besto av flere små bygninger, Spisesalen "El Comedor" lå i et eget hus, men bare noen få meter fra hovedbygningen.



..det ble en godt natts søvn etter en lang dag..



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Etappe 8 (32) Arca do Pino - Santiago de Compostela 15.september 2012 - 20 km

Lørdag 15. september Arca Do Pino - Santiago de Compostela   20 km Dette skulle være en lett etappe. En nærmest flat sjarmørs...