Denne steinen står heilt i utkanten av byen, akkurat det hvor vi svinger ut på "bøgda" igjen.

Onsdag 12.september
5. etappe Portomarín - Palas de Rei 25 km.

Dette vil gå bra. Ingeleiv sine sandaler løste hennes gnagsårproblemer. Bare det ikke kom regn! Ifølge appene var det ingen fare for det. Men været kan skifte så fort i Galicia at værvarslingsappene ikke henger helt med noen ganger.

Men nå var det lettskyet og omkring 16C om morgenen. Det ville stige og vi kunne forvente ca 25C utpå ettermiddagen.

Ingeleiv på vei ut gjennom Portomarín.

og så over elva og ut på "bøgda" igjen....

Løypa idag var forholdsvis lett, men steig oppover de første 15km. Fra ca 300moh nede ved Rio Miño (bildet) og opp til Sierra Ligonde på 720moh. Vi merka at vi gikk oppover, men det var ingen brutale stigninger og vi holdt et bra tempo. De siste 10km var det flatt eller slakt nedover til Palas de Rei som ligger på 560moh.
Vi hadde utstyrt oss med litt ekstra vann - ca 2,5 liter fordi det så ut som at neste vannhull lå i Gonzar etter ca 8km.

Vi stoppet ikke i Gonzar, men gikk et par kilometer til og kom til Castromayor.

Castromayor er ingen stor landsby,selv om navnet kanskje kunne tyde på det.

Castro er et veldig vanlig navn i Galicia. Som vanlig med navn kan det være forskjellige meninger om etymologien her, men den gjengse oppfatningen er at det kommer av latin,"castrum" .spansk "castillo" . borg eller rett og slett "befestet hus". I dag mest brukt om en bosetning, samling hus, med forsvarsmur rundt. Både murene og husene er runde. Husene kalles "pallozas" og er av keltisk opprinnelse.

Veldig mange med etternavnet Castro har sin opprinnelse i Galicia. Ja, Fidel Castro sin far vokste opp i landsbyen Láncara som ligger bare 8 km fra Sarria.
Verdt å vite!

For en oppklaring, her er et eksempel på en Castro, en rekonstruksjon som befinner seg i San Roque.

Bildet er ikke fra vår Camino, det er hentet fra internett.

Vi slang innom "Casa Maruja" for en forfriskning, men blei ikke lenge. Stedet var greit nok, men sjefsvertinnen var så stressa at det var verre enn Hellstrøm og Hells Kitchen tilsammen. Hun jobba og skreik til sine medarbeidere bak disken, hun skreik ordrer inn på kjøkkenet og hun skreik til kundene!

Riktignok hadde hun et par grupper med pilegrimer inne samtidig, bl.a. en busslast med finner... men likevel...

Ingeleiv liner opp" for stempel,vann og forfriskninger

Det blei et av de korteste "pit-stop"-oppholdene på heile turen. Ikke forenelig med pilegrimens ønske og behov for fred og ro. Vi dro ut på veien igjen. Først gjennom skauen et lite stykke og så et par km med deilig asfalt..

"Clowns to the left, Jokers to the right"
or just
"Stuck in The Middle"?

Nei, både vandrere og syklister skal samme vei.

Drei av til venstre, folkens!

..og så inn i "skauen" igjen oppover mot etappens høyeste punkt, Sierra Legonde, 720 moh ved veien.

med utsikt...

Vi kom så ned til Ligonde og fant Cruzeiro de Lameiros, Det skal være fra 1672 og er et av de mest berømte korsene på "El Camino Francés".

Deretter ned til Ligondes tvillinglandsby som heter Eirexe (det skal bety kirke på Galisisk).

Erexe ligger en liten kilometer fra Ligonde. Først litt ned bakken ,så over elva og litt oppover en ny bakke.

Så var det lunch på "Casa Mariluz"

Fru Mariluz kunne kanskje ligne litt på logoen sin. Hun var ravnsvart og malt, men tross alt mye yngre og penere en dama på logoen. Hun var stadig på farten, helst på turboen, overalt springende og steppende mellom et mylder av pilegrimer. Men stille og smilende. Og sikkert "grævligt" god til å sope.

Hvordan hun kunne holde styr på hvem som hadde bestilt hva og ikke minst hvem som skulle betale for hva og for hvem, vet ikke jeg. Men fikk fikk iallefall rett mat - Caldo Gallego - og fikk betalt rett antall €s.

Ingeleiv tar en pust og sjekker konsekvensene av å ha tatt av seg capsen..

Vi traff igjen mange av "The Usual Suspects" blant pilegrimene her i hagen hos Mariluz,

Så bar det inn i skogen igjen for det siste strekket ned mot Palas de Rei.

Eukalyptustrær kledd i sølv og grønt

På stier med skyggende og svalende trær....

.. og ned til Palas de Rei på 560moh. Der skulle det jo være en fiesta, så vi hadde kun fått plass på et hotell oppe ved slottet i Pambre, ca 8km fra sentrum. Vi måtte derfor ta taxi opp dit. Det var ikke juks fordi vi skulle ta taxi tilbake til utgangspunktet dagen etter. Palas de Rei er en liten by på 4500 innbyggere, så det var lett å finne fram til der hvor taxiene var stilt opp.. Det var verre å finne sjåførene, de holdt på med et eller annet spennende i baren rett over gata.
Men vi kom oss avgårde og etter en 10 minutters villmannkjøring var vi framme ved

Hotel Balneario Oca Rio Pambre.

Her ble vi innkvartert i en skikkelig "palloza", et keltisk "Asterix-hus"

Pallozaen hadde tre moderne rom i hver etasje. Det var to slike pallozas på bruket så kapasiteten var 12 rom her og 11 rom inne på selve hotellet. Trass i avstanden fra Caminoen var det en god del pilegrimer her.

Ellers hadde hotellet satset på helse og velvære. Sunn kost, treningsrom, sauna, innendørs svømmebasseng, spa, tyrkisk bad, massasje osv. I tillegg til avslappende natur og fine turstier. Et fint sted.