 |
| Pilegrimen igjen. Denne gangen utenfor Samos |
Mandag 10.september
3. etappe Samos - Sarria 14,6 km
Samos var en liten koselig by. Mest kjent for sitt kloster og et bittelite kapell fra det 9 århundre
 |
| Gatebilde fra Samos |
 |
| Capilla del Ciprés fra det 9 århundre. |
 |
Monasterio de San Julián de Samos. Detalj med vandrende munk.. |
 |
| "Domus Iteris" Dessverre fikk vi ikke tatt brukbare bilder av dette, så jeg lånte det fra booking.com |
Så var det transport av ryggsekkene som måtte organiseres. Jeg hadde printet ut en side fra Xaco.Trans, et av de største firmaene som driver med dette. Det er slik at en kan ringer til dem dagen før innen kl 2200 og bestille transport. Du må ha en bekreftet reservasjon på neste overnattingssted og ha sekkene klar før 0900. Tjenesten koster fra 3-5€ pr sekk. Standarden er 3€ hvis både origin og destination ligger ved Caminoen.
Ok jeg ringte og kom godt i gang med samtale og bestilling og alt låt vel.. Men det skar seg da jeg skulle gi dem navnet på hotellet - Domus Itineris - da ble det masse tull og vas og jeg begynte å tvile på min spanske diksjon og evne til å gjøre meg forstått. Vel, vi ble enige om at jeg skulle gå ned til resepsjonisten og be han ringe til Xacotrans.
Resepsjonisten...hotellsjefen ,servitøren, stuepiken, poteten ,alt i samme person,
var en hjelpsom og hyggelig ung mann. Han snakket et rart spansk, han sang med åpne vokaler på første stavelse akkurat som i mafiafilmer. Jeg trodde nesten han var innvandra italiener, men det viste seg jo at alle i bygda snakka sånn, så det må være noe med dialekten.
Han ordna opp. Problemet hadde ikke vært min spanske uttale, men rett og slett at XacoTrans ikke kjente til hotellet.
Nå ordna det seg og Xacotrans forsynte hotellet med bagasjetagger til og med observerte jeg dagen etter. Så her hadde vi vært med på å øke distribusjonsnettet....
 |
| Xaco-Trans kanskje det største sekketransportfirmaet i Galicia. |
Ingeleiv sin fot var ikke blitt bedre over natten. Noe måtte gjøres ,ellers ville kanskje resten av vandringen bli amputert, i alle fall smertefull..
Kanskje en bønn?!
(Credo)
Creo en vos
Arquitecto, ingeniero
Artesano, carpintero
Albañil y armador
Creo en vos
Constructor de pensamiento
De la música y el viento
De la paz y del amor
Men her var det ingen "zapatero"..skomaker...
Vel, Ingeleiv rotet litt nedi sekken og halte opp et par sandaler. Sanne pilegrimssko i etymologisk betydning.
Men disse var heldigvis av bra kvalitet, god demping osv. Hun tok dem på og gikk et par steg og vips steg humøret fra "Krohn&Sønn" til "Smugt" på barometeret.
Hun gikk faktisk resten av turen ca 130 km på disse sandalene og det fungerte veldig bra! Heldigvis regnet det ikke, tør ikke tenke .....
Med kun en dagstursekk på ryggen og med Ingeleiv sin konvertering til sandaler var de to korte milene til Sarria som en tur i parken. I følge rutebeskrivelsen skulle det være ca 15km, men det blei vel nærmere 20.
Vi gikk stort sett på stier og på smale bygdeveier, så kanskje vi gjorde noen ekstra svinger i forhold til ruteopplegget. Temperaturen var vel omkring 16°C om morgen, stigende til ca 25°C i firetiden.
.
Formiddagstemning utenfor Samos med "bare" 142km igjen til Santiago. Like bortenfor her viste Ingeleiv sin barmhjertige side. Ei lita spansk dame på ca 35-40 år satt og stelte føttene sine. Ingeleiv, etterhvert ekspert på gnagsår og andre pediale plager, slo til med med gnagsårplaster og råd om viderebehandling. Hun reddet nok etappen og muligens heile Caminoen for henne. Vi slo følge med og prata med henne i mange kilometer.
Hun virket velutdannet og hadde greie på mange slags ting. Og faktisk god i engelsk, det er det ikke så vanlig blant spanjoler. Nå er det jo slik at mange innerst inne helst vil gå sitt eget tempo, så vi skiltes ved et av vannhullene. Men vi traff henne igjen og prata med henne på flere av de følgende etappene.
Vekslende terreng og stier/veier, som her ... Trodde ei stund vi var på tirsdagstur heime i Melsheia.
Og her en typrisk Galisisk landsby, både i utforming og materiale. Opprinnelig var husene runde og landsbyene hadde runde forsvarsmurer rundt seg, alt akkurat som i Asterix sitt Gallia. (Men det stinker ikke av fisk her..!) Etterhvert ble stilen utviklet slik at mange hadde et eller to spisse hjørner og resten av bygningen var i en bue eller halvbue.
Mesteparten av veien var rolig og et stykke fra folk. Det lå noen lausbikkjer og slang og sløvet i skyggen her og der ved veikanten, men de gadd ikke en gang se på oss.
Veien gikk også gjennom åpnere landskap. Fredelig og rolig , men sola begynte å bli sterk.
Men noen ganger som her inn mot Sarria gikk stien delvis parallelt med bilveien. Ikke akkurat overdrevent mye bil her heller, men folket hadde vel lagt seg nedpå brisken.
Siesta !
 |
| Reidar ser med lengsel ned på asfalten og lurer på hva som vil skje på den smale vei... |
Så kom vi til Sarria, en by på ca 13.000 innbyggere. De bor nok ganske tett for byen virket mindre.
Utsikt over Sarria:
Her er Pilegrimen vår igjen. han ser noe tynnere ut nå....
Vi sjekket inn på Hotel Oca de Villa Sarria og hadde så friske bein at vi tok en liten tur på byen.
Sarria er der hvor Camino-sprinterne starter. De som går 100km for å sikre seg diplomet.
Dvs. de må faktisk gå over 111,5 km hvis de starter i sentrum rett nedenfor trappene opp til Iglesia de Santa Mariña (bildet). Dette gjør byen til et viktig sted på Caminoen. Det er mange som starter her. Spesielt grupper, busslaster med grupper. Så antall pilegrimer på veien blir mye større når du passerer Sarria. Nede i sentrum, i bunnen av trappen ligger ei spesialsjappe for Pilegrimer -
Peregrinoteca =Pilegrimotek - dot com har også inntatt pilegrimskulturen, så her er linken:
www.peregrinoteca.com
De har alt mulig for pilegrimer - ikke minst støvler,sko.sandaler, staver, klær, plaster, og alt en kan tenke seg av utsyr og duppedingser en pilegrim kan sikle etter.
Jeg fikk endelig kjøpt et nytt eksemplar av den kartboka som lå igjen på senga i Frøyerbakken. Den hadde jeg sett etter i enhver butikk som kunne tenkes å selge den underveis.
Jeg kjøpte også en skritt-teller som viste seg og ikke funke og som førte til at jeg morgenen etter fikk god trening i å krangle på spansk. Det hjalp, etter en del viderverdigheter løste det seg med å skifte batteri.
Jada...
Vi hadde oss middag og noen Jarras med Estrella de Galicia på en fortausrestaurant like ovenfor kirken.
Vi kom i snakk med en far og sønn fra Sør-England som skulle starte å gå i Sarria. De jobbet i et elektronisk firma som blant annet laget noen dubber som ga fra seg en så heslig lyd at hunder ble skremt til et varmt mørkt sted og forbi og kattene fauk opp i det nærmeste kirketårnet..
De hadde med seg hver sin og var klar til å trykke på den røde knappen. Ryktet om de berømmelige fæle lausbikkjene i Galicia hadde nådd dem.
Det ble også en episode med en dansk pilegrim som hadde forlagt fotoapparatet sitt på et bord og som ikke fant det igjen. Det blei endel styr og noe politi og en fektende restauranteier og folk som gikk inn og ut, men til slutt kom fotoapparatet til syne igjen. Visstnok funnet av et ungt ektepar, også de pilegrimer.
Det sure med slike ting er jo at han sikkert hadde foreviget atskillige timer med trasking og slit langs landeveien.
Minner som ville ha gått tapt. Kameraet i seg selv betyr mindre i den sammenheng.
Etter middag gikk vi ned til Iglesia de Santa Mariña til La Misa kl 1930.
 |
| Oppdresset og klar til kveldsmesse kl 1930. |
Vanlige katolske messer er normalt gjort unna på en halvtime. De inneholder ingen overraskelser og har sine faste satser med Kyrie,Gloria,Credo, Sanctus, Benedictus, Agnus Dei, skriftlesing, offer og nattverd osv..... og kan gi en fredfylt kulturell opplevelse både ut fra et religiøst, men også kulturelt og antropologisk perspektiv.
Så også denne selv om en kanskje kunne bli litt avsporet av kirkesangeren. Alt var høytidelig, presten stilte i sitt ornat osv, men kirkesangeren hadde ei t-skjorte som førte tankene over til ei eller annen tung-metall rockegruppe. Kontraster, men han gjorde jobben sin skikkelig.
... og så var det natta på hotellet, massere litt legger og ta kvelden. En pilegrim bør alltid prøve å komme seg opp tidlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar