søndag 9. september 2012

Etappe 2 (26) Las Herrerías - Alto do Poio - 09.september 2012 - 20 km

Klar for den tøffeste etappen på heile turen og vel også kanskje den tøffeste på heile den 800km lange "Camino Frances" som starter i St.Jean-Pied-de-Port i Frankrike.



Etappen startet med en liten bakke nedover, og så et par km flatt bortover på en smal asfaltert vei. Lett morgendis med behagelig temperatur, ca 15°C kl 0830. Så begynte stigningene oppover til O Cebreiro (1310moh) som er den første landsbyen i Galicia. Denne stigningen har en særstilling i hele Caminoen og et mytisk ry blant Pilegrimene både før og nå. Det er selve manndomsprøven og verdt å ta med seg, ja nesten obligatorisk. På ca 7 km stiger det over 600 høydemeter. Det verste trøkken fikk vi i begynnelsen.



Ingeleiv gir seg i kast med den harde stigningen opp til O Cebreiro.   Det er mulig du kan forestille deg hvor bratt asfalten går oppover. Grusveien er ikke slakere.
oppover

oppover

..og oppover

..og det var noen hyrder der på veien....


Lønsj  på Laguna de Castilla (1150 moh).  Siste landsby før vi gikk inn i Galicia.
Lønsjene besto stort sett av det samme: Bocadillo med Jamon serrano og en Yogur Natural (med en liten dæsh med sukker) Og vann! Vi gamblet ikke med magen ved å utsette den for øll, kaffi og te mens vi gikk.




Utsikt mot Galicia.

Så kom vi inn til O Cebreiro. Den har en særstilling i Caminoen. Ligger rett etter den hardeste stigningen, på et at de høyeste punktene (1310 mon)  på ruten og er den første landsbyen i Galicia.
Vi gledet oss lenge til å komme dit.

Det blei en gedigen skuffelse. Vi hadde hørt av taxisjåføren som kjørte oss til Villafranca del Bierzo at det var fiesta der oppe og nokså mye folk og musikk og leven.  Men da vi stavret oss opp siste bakken gikk vi rett inn i en støyende vrimmel av salgsboder, tettpakket med folk, larm og alt som kunne tenkes av kontraster til den fred og ro vi hadde hatt oppover bakken.

Med våre staver og ryggsekker var det vanskelig å åle oss gjennom dette folkehavet. Husker ikke hvor lenge vi holdt på med det, men det må ha vært rundt 500m. Til slutt var vi kommet oss gjennom og sto utslått og pusta i den andre enden av landsbyen. Dette var nesten verre enn selve oppstigningen.

Emdelig sluppet gjennom O Cebreiro.

Så kunne vi slappe av og nyte ustikten.

 Gloria a Dios en las alturas,              
y en la tierra paz a los hombres,
                           
Utsikt over Galicia fra herberget på O Cebreiro.
En kikk på den eine foten til Ingeleiv viste en foruroligende utvikling. Flere vannblemmer , spesielt på hælen der det var en sprukket blemme større enn 1 Euro.  Gnagsårplasteret gjorde liksom ikke lenger nytten,

Men vi trasket videre. De 10 kilometrene vi gikk fra O Cebreiro til Alto do Poio var vel noe av de tauseste vi har hatt i vårt samliv. Behovet for konversasjon var sterkt dempet. Solen steikte, svetten silte ....


..              




Nesten en trøst å se denne karen på toppen av Alto do San Roque (1270moh). Han har slitt seg opp hit han også. Ikke fullt så tung sekk som oss, men muligens mer tynget av andre plager....


Detalj fra Pilegrimsmonumentet på Alto do San Roque.

Denne siste bakken opp til Alto do Poio - det høyeste punktet på vår Camino (1337 moh) - glømmer vi aldri. Den var ikke så lang, men usannsynlig bratt og kom på oss etter 20 km slitsom tur. Andre syns nok også det, se på den henslengte sykkelen...


Siste bakken opp til Alto do Poio, sett ovenfra

Men utsikten fra Alto do Poio var jo fantastisk :
Utsikt fra Alto do Poio, med en typisk Galisisk landsby.
Vi satt ei stund og nøt utsikten og drakk litt vann. Så tok vi noen beslutninger.
Jeg gikk inn i baren! på herberget og spurte etter nummeret til taxi. Jeg fikk nummeret til Olga  og ringte henne. Hun var ei driftig dame på rundt 45 som  dreiv med taxikjøring både med og uten reglementær drosjebil. Hun var i O Cebreiro, men kunne kjøre oss til Samos hvor vi hadde booket hotell. Hun kom fresende etter ei stund i privatbilen og hadde med oldefaren (eller noe) sin i framsetet. Turen ned til Samos gikk greit. Dagen etter så vi Olga i Samos i "forrektige" taxi, så hun dreiv nok lovlig også. 

Vi hadde egentlig tenkt å gå 10km til ned til Triacastela og så ta taxi de 10 siste til Samos, men skitt au! Vi ville få nok kilometer.

Den andre beslutningen vi tok var få fraktet ryggsekkene på de neste etappene. Mest på grunn av å lette på trykket for Ingeleiv sine føtter, men også fordi de var i vekt sånn 30% over anbefalt maksimum. 
Ingen dårlig samvittighet for det. Vi hadde tross alt båret dem opp det verste og bratteste stykket.

Overnatting på Domus Itineris. Det billigste på turen, 40€ , men en hyggelig overraskelse.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Etappe 8 (32) Arca do Pino - Santiago de Compostela 15.september 2012 - 20 km

Lørdag 15. september Arca Do Pino - Santiago de Compostela   20 km Dette skulle være en lett etappe. En nærmest flat sjarmørs...